Kapittelet er ikke ferdig redigert og slikt.. så mangler kan forekomme..
kult med litt tilbakemeldinger.
Lederen for det internasjonale energibyrået (IEA) Nobuo Tanaka uttalte under den internasjonale minister-konferansen om CCS i London i fjor at det trengs 100 store CCS-prosjekter innen 2020 (Sitert i NRK 13.10.2009). Han sa videre at det trengs 850 prosjekter innen 2030 og 3400 prosjekter innen 2050.
Tanaka la vekt på at mange av disse prosjektene må bygges i u-land og at om lag 56 mrd. dollar i CCS-investeringer er nødvendig mellom 2010 og 2020 og 648 mrd. dollar fra 2021-2030.
Det er helt klart at fossile energikilder kommer til å bli brukt i mange år fremover, noe som skaper et behov for CCS-forskning for å få ned utslippene. Dette er et utsagn som Greenpeace sier seg uenige i, og mener løsningen på klimaproblemet allerede finnes, nemlig fornybar energi (møte med Greenpeace). De mener også at lagringssikkerheten er for dårlig og at CCS vil føre til et for stort energitap på kraftverkene (Greenpeace 2008). Her er Olje- og energiminister Terje Riis Johannesen uenig og uttalte til NRK (17.10.2009) at det er klart det er en risiko å satse på CCS, men risikoen som oppstår om man ikke gjør noe er mye større.
En ekspertgruppe (Hansson, 2009) forklarte i Dagsavisen hvorfor CCS ikke er løsningen på klimaproblemet. Nå vil jeg belyse deres meninger og andre som er skeptiske. Jeg vil også gi et bilde av hva forkjemperne mener.
I Boken ”Caching the carbon” (2009) diskuteres CCS i klimadebatten i ulike land. Den sier at CCS har blitt brukt til å knytte sammen energipolitikk i Norge. Med det menes å knytte sammen politiske målsetninger om bruk av gass innenlands. I for eksempel Storbritannia og Tyskland har det blitt mer knyttet til et fremtidig underskudd av elektrisitet og hvordan man kan løse slike problemer.
FNs klimapanel (IPCC 2005) sier at CCS kan kutte utslippene med 15 -55% frem til 2100, men en nærmere lesning av rapporten avslører flere problematiske sider (Hansson 2009). En av dem er at det er flere typer økonomisk usikkerhet og at kostnadene er undervurdert og bygger på ufullstendige modeller. Her trekkes forbruket av ferskvann og utslipp av andre gasser frem. I Norge er ikke vann et problem, men i for eksempel Kina og India vil dette være kostbart. Man kan komme til å erstatte klimaproblemet med andre problem som for eksempel vannmangel.
Kostnader i forhold til investering er også blitt kritisert. Her hevdes det at forskningen ikke er basert på eksperimenter og ikke er etterprøvbare på grunn av hemmelig data. Forskningen drives mye av selskaper som har interesse innen videre forbruk av fossilt brensel, og blir derfor fremstilt som en klar løsning. Greenpeace (2008) hevder at CCS kun er et skalkeskjul for videre bruk av fossile energikilder, og at pengene heller burde brukes på andre områder. Her er en del enige med Greenpeace. Energiprofessor Henrik Lund uttalte til bladet Ingeniøren at de mange milliardene som brukes på CCS-prosjekter kan gjøre mye mer nytte andre steder.
Sjefgeolog Niels Peter Christensen fra Vattenfall Nordic er her uenig med Greenpeace og mener man ikke kan unnvære kull i mange tiår framover og at man derfor ikke bør avvise CCS (sitert fra forskning.no 26.06.09).
Skeptikere trekker frem at CCS først og fremst er beregnet på kullkraft og at det første kullkraftverket med CCS først kan stå ferdig i 2020, med en gradvis utbygging etter det. Dette er ikke raskt nok i forhold til klimakrisen som er akutt. Om det blir en løsning i fremtiden er vanskelig å vite. På den annen side må man prøve for å feile. Knut Alfsen fra CICERO sier det slik:
”Skal en lære noe, må en også tørre å feile. Og er det noen som har råd til å prøve og feile, er det Norge (Sitert i Gemini 09.12.09)
Niels Peter Christensen fra Vattenfall sa det på en annen måte:
”bare de færreste virksomhetene vil bygge en buss når de ikke vet om det vil bli noen vei å kjøre på.”
(sitert på forskning.no 12.06.09)
Med det mente han at politikere må legge til rette for satsning på CCS hvis det skal bli noe av. Visedirektør i Energistyrelsen i Danmark, Anne Højer Simonsen forsvarer også CCS selv om hun mener det er en stor teknologisk utfordring. Hun mener man må få i gang teknologien, for om 10 – 15 år vil det være for lite olje igjen i reservoarene til at CCS med offshore lagring vil være lønnsomt.
Skal CCS bli en løsning på klimaproblemet må det bygges i stor skala i hele verden. Dette omfatter flere mrd. tonn med CO2 hvert år og lagring i 10.000 år. For hvert tonn karbon som forbrennes skal 3,67 tonn/CO2 håndteres (Gether, 2009) Til sammenligning vil et kullfyrt kraftverk på 1 GW (8 twh/pr) produsere en 3last på 100.000 tonn CO2 hver tredje dag i 30-40 år, som er et kraftverk sin levetid.
Det er også behov for store mengder ny infrastruktur. Med modellen ovenfor, hvor det produseres 100.000 tonn CO2 hver tredje dag, vil man trenge 3-6 ganger flere skip enn oljetransporten i verden opererer med i dag. Men det er viktig å påpeke at mye av transporten vil gå via rør, ikke skip.
Norge har uvanlig gode forutsetninger for CCS. Landet er rikt og stabilt og har en avansert oljeindustri. Det har også det man tror er de beste lagringsstedene for CO2 i verden, sammenlignet med for eksempel Kina og India, som har dårligere brenselskvalitet, lagring og politiske ambisjoner.
Utsira-formasjonen er ideell for lagring av CO2, blant annet fordi den består av saltvannsholdig og porøs sandstein. Men et problem er hvem som skal ta ansvaret i tilfellet ved en lekkasje. Hvis CO2 slipper ut etter hundre år, og selskapet som lagret det er lagt ned, hvem skal da ta regningen? Det eneste realistiske er at staten tar ansvaret etter injeksjonen. Det kan også vurderes om det skal kreves inn en forsikring fra selskapene i tilfelle staten får fremtidige utgifter i forbindelse med lagring.
Si at hele CCS-prosessen er ferdig utviklet og bygget i 2025 – 2030. Da har man valget om å investere i CCS og få en avkastning om 30 år eller utvikle fornybar energi og energieffektivisering, hvor avkastningen kommer mye før. På den annen side er det vanskelig å forutse at man har gjort store innvesteringer innen fornybar energi og energieffektivisering før CCS-teknologien er ferdig utviklet, noe som vil gjøre CCS mye viktigere da.
Motstandere mener at CCS er dyrere og mindre effektiv enn hevdet. Med dagens teknologi må man fyre nesten en tredjedel mer kull ved å bruke CCS enn ved et konvensjonelt kullkraftverk[1].I tillegg mener mange at det kan hindre utvikling av fornybar energi, siden det setter andre løsninger i skyggen. Andre mener derimot at man ikke klarer å kutte tilstrekkelig utslipp uten CCS.
Motstandere av CCS setter opp fornybar energi og energieffektivisering som løsning på klimaproblemet. Det fordi det er hurtigere å bygge og det er større muligheter for industrialisering og næringsliv, siden man opererer på mange flere felt. Man får også større CO2-reduksjon pr. krone brukt (Gether 2009). På den annen side vet man ikke om det monner nok. Professor Oluf Langhelle sier det slik:
”Uten karbonfangst og lagring vil det imidlertid bli svært vanskelig å nå målet om å begrense den globale oppvarmingen til 2 grader innen 2050, og det er usikkert hvor stor veksten i fornybar energi vil kunne bli.”
(Langhelle 2009)
FNs-klimapanel mener man må unngå en global oppvarming på 2 grader for å unngå farlige klimaendringer. Flere land har gått inn for å hindre en oppvarming på over 2 grader, som for eksempel Norge og EU. Spørsmålet går i om fornybar energi og energieffektivisering er nok til å løse klimaproblemet. Man kan også sette spørsmålstegn om politikerne har det som skal til for å sette i gang de tiltak som trengs. Som prosjektleder for klimakur2020 Audun Rosland uttalte om norske politikere:
”Da får vi også se om Stortinget tar sitt eget klimaforlik mer alvorlig enn tidligere vedtatte mål. Eller om norsk klimapolitikk fremdeles skal styres etter mønster av Peer Gynt:
«Ja, tenke det; ønske det; ville det med, – – men gjøre det! Nei; det skjønner jeg ikke!»”
[1] http://ing.dk/artikel/88890-connie-hedegaard-co2-lagring-vil-bare-oege-vores-energiforbrug
[1] http://ing.dk/artikel/88890-connie-hedegaard-co2-lagring-vil-bare-oege-vores-energiforbrug