Liv laga

Etter mye blogg-tørke har bloggen fått nytt utseende. Det symboliserer en ny start på denne bloggen. Før var bloggen ment som et bidrag i arbeidet som fylkesleder, men nå kan det romme så mye mer.

I morgen får jeg låne boke “liv laga” som handler om erfaringer fra Steinereskolen. Har bladd litt allerede og gleder meg til å begynne å lese. Det er synn at fremmedfrykt skal ødelegge for alternativ pedagogikk. Alle passer ikke inn i den offentlige skolen. En integrering ville vært det samme som å legge ned skolen, siden man vil miste friheten til å gjøre noe anderledes.

Ellers bør alle ta en titt på denne lille skapningen: http://www.vgtv.no/?id=29164

årsoppgave: konflikter

Kapittelet er ikke ferdig redigert og slikt.. så mangler kan forekomme..

kult med litt tilbakemeldinger.

Lederen for det internasjonale energibyrået (IEA) Nobuo Tanaka uttalte under den internasjonale minister-konferansen om CCS i London i fjor at det trengs 100 store CCS-prosjekter innen 2020 (Sitert i NRK 13.10.2009). Han sa videre at det trengs 850 prosjekter innen 2030 og 3400 prosjekter innen 2050.

Tanaka la vekt på at mange av disse prosjektene må bygges i u-land og at om lag 56 mrd. dollar i CCS-investeringer er nødvendig mellom 2010 og 2020 og 648 mrd. dollar fra 2021-2030.

Det er helt klart at fossile energikilder kommer til å bli brukt i mange år fremover, noe som skaper et behov for CCS-forskning for å få ned utslippene. Dette er et utsagn som Greenpeace sier seg uenige i, og mener løsningen på klimaproblemet allerede finnes, nemlig fornybar energi (møte med Greenpeace). De mener også at lagringssikkerheten er for dårlig og at CCS vil føre til et for stort energitap på kraftverkene (Greenpeace 2008). Her er Olje- og energiminister Terje Riis Johannesen uenig og uttalte til NRK (17.10.2009) at det er klart det er en risiko å satse på CCS, men risikoen som oppstår om man ikke gjør noe er mye større.

En ekspertgruppe (Hansson, 2009) forklarte i Dagsavisen hvorfor CCS ikke er løsningen på klimaproblemet. Nå vil jeg belyse deres meninger og andre som er skeptiske. Jeg vil også gi et bilde av hva forkjemperne mener.

I Boken ”Caching the carbon” (2009) diskuteres CCS i klimadebatten i ulike land. Den sier at CCS har blitt brukt til å knytte sammen energipolitikk i Norge. Med det menes å knytte sammen politiske målsetninger om bruk av gass innenlands. I for eksempel Storbritannia og Tyskland har det blitt mer knyttet til et fremtidig underskudd av elektrisitet og hvordan man kan løse slike problemer.

FNs klimapanel (IPCC 2005) sier at CCS kan kutte utslippene med 15 -55% frem til 2100, men en nærmere lesning av rapporten avslører flere problematiske sider (Hansson 2009). En av dem er at det er flere typer økonomisk usikkerhet og at kostnadene er undervurdert og bygger på ufullstendige modeller. Her trekkes forbruket av ferskvann og utslipp av andre gasser frem. I Norge er ikke vann et problem, men i for eksempel Kina og India vil dette være kostbart. Man kan komme til å erstatte klimaproblemet med andre problem som for eksempel vannmangel.

Kostnader i forhold til investering er også blitt kritisert. Her hevdes det at forskningen ikke er basert på eksperimenter og ikke er etterprøvbare på grunn av hemmelig data. Forskningen drives mye av selskaper som har interesse innen videre forbruk av fossilt brensel, og blir derfor fremstilt som en klar løsning. Greenpeace (2008) hevder at CCS kun er et skalkeskjul for videre bruk av fossile energikilder, og at pengene heller burde brukes på andre områder. Her er en del enige med Greenpeace. Energiprofessor Henrik Lund uttalte til bladet Ingeniøren at de mange milliardene som brukes på CCS-prosjekter kan gjøre mye mer nytte andre steder.

Sjefgeolog Niels Peter Christensen fra Vattenfall Nordic er her uenig med Greenpeace og mener man ikke kan unnvære kull i mange tiår framover og at man derfor ikke bør avvise CCS (sitert fra forskning.no 26.06.09).

Skeptikere trekker frem at CCS først og fremst er beregnet på kullkraft og at det første kullkraftverket med CCS først kan stå ferdig i 2020, med en gradvis utbygging etter det. Dette er ikke raskt nok i forhold til klimakrisen som er akutt. Om det blir en løsning i fremtiden er vanskelig å vite. På den annen side må man prøve for å feile. Knut Alfsen fra CICERO sier det slik:

”Skal en lære noe, må en også tørre å feile. Og er det noen som har råd til å prøve og feile, er det Norge (Sitert i Gemini 09.12.09)

Niels Peter Christensen fra Vattenfall sa det på en annen måte:

”bare de færreste virksomhetene vil bygge en buss når de ikke vet om det vil bli noen vei å kjøre på.”

(sitert på forskning.no 12.06.09)

Med det mente han at politikere må legge til rette for satsning på CCS hvis det skal bli noe av. Visedirektør i Energistyrelsen i Danmark, Anne Højer Simonsen forsvarer også CCS selv om hun mener det er en stor teknologisk utfordring. Hun mener man må få i gang teknologien, for om 10 – 15 år vil det være for lite olje igjen i reservoarene til at CCS med offshore lagring vil være lønnsomt.

Skal CCS bli en løsning på klimaproblemet må det bygges i stor skala i hele verden. Dette omfatter flere mrd. tonn med CO₂ hvert år og lagring i 10.000 år. For hvert tonn karbon som forbrennes skal 3,67 tonn/CO₂ håndteres (Gether, 2009) Til sammenligning vil et kullfyrt kraftverk på 1 GW (8 twh/pr) produsere en 3last på 100.000 tonn CO₂ hver tredje dag i 30-40 år, som er et kraftverk sin levetid.

Det er også behov for store mengder ny infrastruktur. Med modellen ovenfor, hvor det produseres 100.000 tonn CO₂ hver tredje dag, vil man trenge 3-6 ganger flere skip enn oljetransporten i verden opererer med i dag. Men det er viktig å påpeke at mye av transporten vil gå via rør, ikke skip.

Norge har uvanlig gode forutsetninger for CCS. Landet er rikt og stabilt og har en avansert oljeindustri. Det har også det man tror er de beste lagringsstedene for CO₂ i verden, sammenlignet med for eksempel Kina og India, som har dårligere brenselskvalitet, lagring og politiske ambisjoner.

Utsira-formasjonen er ideell for lagring av CO₂, blant annet fordi den består av saltvannsholdig og porøs sandstein. Men et problem er hvem som skal ta ansvaret i tilfellet ved en lekkasje. Hvis CO₂ slipper ut etter hundre år, og selskapet som lagret det er lagt ned, hvem skal da ta regningen? Det eneste realistiske er at staten tar ansvaret etter injeksjonen. Det kan også vurderes om det skal kreves inn en forsikring fra selskapene i tilfelle staten får fremtidige utgifter i forbindelse med lagring.

Si at hele CCS-prosessen er ferdig utviklet og bygget i 2025 – 2030. Da har man valget om å investere i CCS og få en avkastning om 30 år eller utvikle fornybar energi og energieffektivisering, hvor avkastningen kommer mye før. På den annen side er det vanskelig å forutse at man har gjort store innvesteringer innen fornybar energi og energieffektivisering før CCS-teknologien er ferdig utviklet, noe som vil gjøre CCS mye viktigere da.

Motstandere mener at CCS er dyrere og mindre effektiv enn hevdet. Med dagens teknologi må man fyre nesten en tredjedel mer kull ved å bruke CCS enn ved et konvensjonelt kullkraftverk[1].I tillegg mener mange at det kan hindre utvikling av fornybar energi, siden det setter andre løsninger i skyggen. Andre mener derimot at man ikke klarer å kutte tilstrekkelig utslipp uten CCS.

Motstandere av CCS setter opp fornybar energi og energieffektivisering som løsning på klimaproblemet. Det fordi det er hurtigere å bygge og det er større muligheter for industrialisering og næringsliv, siden man opererer på mange flere felt. Man får også større CO₂-reduksjon pr. krone brukt (Gether 2009). På den annen side vet man ikke om det monner nok. Professor Oluf Langhelle sier det slik:

”Uten karbonfangst og lagring vil det imidlertid bli svært vanskelig å nå målet om å begrense den globale oppvarmingen til 2 grader innen 2050, og det er usikkert hvor stor veksten i fornybar energi vil kunne bli.”

(Langhelle 2009)

FNs-klimapanel mener man må unngå en global oppvarming på 2 grader for å unngå farlige klimaendringer. Flere land har gått inn for å hindre en oppvarming på over 2 grader, som for eksempel Norge og EU. Spørsmålet går i om fornybar energi og energieffektivisering er nok til å løse klimaproblemet. Man kan også sette spørsmålstegn om politikerne har det som skal til for å sette i gang de tiltak som trengs. Som prosjektleder for klimakur2020 Audun Rosland uttalte om norske politikere:

”Da får vi også se om Stortinget tar sitt eget klimaforlik mer alvorlig enn tidligere vedtatte mål. Eller om norsk klimapolitikk fremdeles skal styres etter mønster av Peer Gynt:

«Ja, tenke det; ønske det; ville det med, – – men gjøre det! Nei; det skjønner jeg ikke!»”

---

[1] http://ing.dk/artikel/88890-connie-hedegaard-co2-lagring-vil-bare-oege-vores-energiforbrug

---

[1] http://ing.dk/artikel/88890-connie-hedegaard-co2-lagring-vil-bare-oege-vores-energiforbrug

Preventive arrestasjoner

Preventive arrestasjoner er noe helt nytt i dagens samfunn. Det går ut på at man kan bli arrestert uten å ha gjort noe ulovlig i utgangspunktet, men man kan komme til å gjøre noe ulovlig i fremtiden.

Demonstrasjonene under klimatoppmøtet i København i desember har blitt et symbol på preventive arrestasjoner. Her ble opp mot 1000 personer arrestert etter å ha deltatt i en fredfull demonstrasjon. Kun 3 av demonstrantene ble siktet for vold mot politiet i etterkant.

Demonstrantene ble anholdt etter den mye omstridte ”lømmelparagrafen” som ble innført i forkant av møtet. Den gir det danske politiet mulighet til å anholde mennesker opp til 12 timer uten at det foreligger en kriminell handling. I København var førskolelærere, buddhistiske munker og pensjonister blant de arresterte. Befinner man seg på feil sted til feil tid kan man lett bli arrestert uten forklaring eller siktelse.

Også i Norge er preventive arrestasjoner på fremmarsj. Med det mener jeg episoder fra Israel-demonstrasjonene i Oslo, men også helt andre typer saker som mennesker som mister førerkortet uten å ha kjørt for fort eller i fylla, kun på grunnlaget av at man fester for mye og kan komme til å gjøre noe ulovlig. Å miste lappen, og å bli satt ut i forkant av en stor demonstrasjon er to forskjellige ting, men det viser en utvikling i samfunnet.

Før ble man arrestert hvis man gjorde noe galt. Nå blir man arrestert hvis man befinner seg på feil sted til feil tid eller rett og slett liker å feste. Det er jo det samme som om jeg skulle fått anmerkning hver mandag fordi jeg kanskje kommer for sent på skolen. Preventive arrestasjoner er en vond utvikling for samfunnet.

et akvifer / to akvifier

Bloggtørke hersker for tiden. Det skyldes nok at jeg for det meste har sittet inne for å skrive på årsoppgaven. Nå er det snart deadline, så vil nok ikke bli observert så mye ute de neste ukene.

Den daglige rutine går slik: Kaffe – >skole -> tv/kaffe -> skrive-> mat ->skrive -> sove.

Kan legge ut deler av oppgaven her etterhvert så får dere se.

ellers så liker jeg monsterfiskene til Obama http://www.dagbladet.no/2010/01/28/nyheter/utenriks/fisk/usa/10146563/

PS: så har jeg funnet ut at Selena Gomez, som spiller i Magikerne på Waverly er sammen med Chad fra Sonnys chance: So random på disney channel. i real life.. WOW..    I dag sente vi dem melding på facebook..håper på svar

Hopenhagen ble til Nopenhagen

I går kom jeg hjem fra klimatoppmøtet i København. Det har vært en spennende uke, med et veldig dårlig utfall.

To uker med klimaforhandlinger har resultert i en katastrofe av et dokument. Avtaleutkastet er ikke i nærheten av å sikre at verden unngår de mest dramatiske konsekvensene av klimaendringer. De rike landene må ta ansvaret for at de siste ukenes klimaforhandlinger ikke har ført til noe annet enn en politisk og utilstrekkelig avtale.

De rike landene hadde muligheten til å gi verden klimaavtalen den trengte, men de brukte ikke sjansen. At topplederne kaller avtalen “meningsfull” er det mest meningsløse av alt.

- Dette dokumentet dømmer verdens fattigste til en enda tøffere hverdag. Klimaendringene vil føre til vannmangel, sult og sykdomsspredning til dem som har det vanskeligst allerede.

Jeg er ikke skuffet, vi er forbanna. Det er verdens fattigste og dem som kommer etter oss som er sviktet i dag

Det har vært store forventninger knyttet til klimatoppmøtet i København, men i løpet av høsten og de siste to ukene er forhåpningene til resultatene fra møtet stadig skrudd ned, allikevel er avtalen overraskende dårlig. Den mangler tilstrekkelige utslippskutt for å nå togradersmålet som nevnes i teksten. Samtidig gir den ikke anbefalte summer til klimatilpassing og klimatiltak i fattige land.

- Aldri har jeg sett så stort engasjement fra folket og hørt setningen “act now” så mange ganger på en uke. Og allikevel er dette møtet blitt en fiasko.

Det forteller oss at verdens ledere ikke har vilje til å lede oss gjennom den største krisen i vår tid. Det er en katastrofe og jeg er skremt.

Nå er det på tide å brette opp ermene. Det ser nå ut til å bli en klimakonferanse i Tyskland i 2010 før det blir et nytt klimatoppmøte i Mexico mot slutten av året. Det kommer til å bli hektiske måneder frem mot de neste møtene, da man etter planen skal få på plass en juridisk bindende avtale.

Her blir det mye å gjøre for de fleste. Politikere, miljøvernere og andre engasjerte må skape en enda sterkere miljøopposisjon, som hindrer en ny fiasko i 2010

Natur og Ungdom har hatt 100 aktivister på plass i København den siste uken, som har arrangert egne markeringer og deltatt i internasjonale, fredlige demonstrasjoner. De reiser nå hjem og lover at de vil fortsette arbeidet for å stanse klimaendringene.

Behovet for at enkeltland nå går foran og reduserer sine klimagassutslipp er større enn noensinne. Har ikke de voksne nok vilje, så kan vi love at vi har forstått alvoret. Norge må skjerpe seg og gå foran. Mange land har bra mål, men noen må gå foran, og det bør være Norge.

Oljenasjonen Norge har et særlig ansvar, det skal vi sørge for at regjeringen er sitt selv bevisst.

Varsler avskilting av 960 000 biler

I dag åpnet gasskraftverket på Mongstad. Natur og Ungdom aksjonerer ved å legge en lapp med følgende besked på biler:

“Regjeringen har besluttet at 960.000 biler, blant annet din bil, skal avskiltes for å kompensere for de årlige utslippene fra gasskraftverkene på Mongstad og Kårstø”

Med denne aksjonen ønsker vi å sette fokus på de enorme klimagassutslippene gasskraftverkene vil stå for, og at det haster med å rense utslippene og utvikle ny teknologi.

Gasskraftverket på Mongstad vil sammen med det på Kårstø øke Norges klimagassutslipp med over 4 prosent. Dette er ikke noe å ha med seg i kofferten når Jens Stoltenber g og resten av regjeringen skal forhandle frem en ny internasjonal klimaavtale i København i Desember.

Regjeringen har gjort en dårlig jobb når det gjelder klimakutt på hjemmebane. De må nå garrantere at utslippene renses eller legges ned. I Soria Moria-erklæringen lovet regjeringen at gasskraftverket på Kårstø skulle renses innen 2009, det er nå utsatt på ubestemt tid. Gasskraftverket på Mongstad skal renses innen 2014.

Her er lappen mange bileiere vil finne på bilen sin i dag:

Varsel om avskilting

Regjeringen har besluttet at 960 000 biler, blant annet din bil, må avskiltes for å kompensere for de årlige utslippene fra gasskraftverkene på Mongstad og Kårstø. Klager kan rettes til Det kongelige Olje- og energidepartementet.

I dag starter gasskraftverket på Mongstad opp. For å kompensere for utslippene fra de forurensende gasskraftverkene har regjeringen besluttet at 960 000 biler må avskiltes. Din bil er dessverre blitt utpekt, og vi ber deg levere inn bilskiltene.

Klimaendringene er farlige

Klimaendringene er farlige, urettferdige og allerede i gang. Milliarder av mennesker trues verden over. Allerede nå merker vi at været endrer seg, og fremtiden vil by på mer flom, sprengkulde og hetebølger, og sterkere stormer og orkaner. Vi har bare noen få år på oss hvis vi skal unngå å gjøre uopprettelig skade på jorda.

Norges forpliktelser

Norge har forpliktet seg internasjonalt til å ikke øke klimagassutslippene med mer enn én prosent i forhold til 1990-nivå i perioden 2008-2012. Til nå har Norges utslipp økt med over 8 prosent og de ligger an til å øke enda mer.

Forsinket rensing

Regjeringen  har lovet å rense gasskraftverket på Kårstø og Mongstad. Så langt har gasskraftverket på Kårstø stått urenset og vil først kunne bli renset i 2012. Gasskraftverket på Mongstad vil først bli renset i 2014. For hvert år vil disse to gasskraftverkene forurense like mye som 960 000 biler. Denne forurensningen må derfor kompenseres med avskilting av biler.

Klageadgang

Eventuelle klager kan rettes til Det kongelige olje- og energidepartement på telefon 22 24 90 90 eller e-post trj@oed.dep.no.

Gjør Haukeliekspressen billigere!

Haukeliekspressen er den eneste miljøvennlige måten å reise kollektivt direkte mellom Haugesund og Oslo. Nå når Norwegian har satt opp nye ruter på samme strekningen, er dette noe som vil svekke det miljøvennlige reisetilbudet.

Samferdselssektoren står for nærmere en tredel av klimagassutslippene. Vi er avhengige av et godt kollektivtilbud for å får ned disse utslippene. Det er da synd at politikerne ikke har tatt nok grep for at man skal kunne reise rimelig og miljøvennlig. Når vi vet at det er dobbelt så mange som reiser med fly sør for Sognefjorden, enn som reiser mellom Paris og Lyon, ser vi at dette er en stor sak, og at det er en mulighet til å kutte klimagassutslipp.