For aktiv på fjesboka

Da jeg som vanlig skulle sende en melding på facebook fikk jeg denne meldingen: 

Warning! Your account could be disabled.

You are using this feature to spam other users. Continued misuse of Facebook’s features will result in your account being disabled. If you have any questions or concerns, you can visit our FAQ page.

 

Først ble jeg sjokkert, men så forsto jeg alvoret, jeg sender faktisk veldig mange meldinger, men spam, nei.

Klimakvoter

Det finnes 3 typer klimakvoter. De som Norge som land kan kjøpe, de som bedrifter kan kjøpe og de som privatpersoner kan kjøpe. Her kommer enn innføring i hva det ut på og hva min mening om klimakvoter er.

Jens Stoltenberg har snakket mye om kjøp av klimakvoter, og hvor fantastisk dette er. Han vil kjøpe kvoter av andre land som har for mange. En av landene det har vært snakk om er Russland. Problemet her er bare at det ikke vil føre til noen klimakutt. Etter at soviet brøt sammen la Russland ned mye energi og sitter derfor med mange flere klimakvoter enn de trenger. Dette medfører at Norge kjøper såkalte ”tomme” kvoter som ikke fører til reduserte utslipp. Det har også vært snakk om å kjøpe kvoter fra land som nesten ikke har utslipp fra før. Dette er forkastelig, disse landene trenger kvotene sine for å utvikle seg. For at de skal kunne komme på samme levestandar som oss må de få lov til å slippe ut noe.

Kvoter ment for bedrifter fungerer på en helt annen måte. Se for deg 2 bedrifter. Bedrift A slipper ut 10.000 tonn CO2 pr år, det samme gjør bedrift B. Men så får de kvoter som medfører at de bare kan slippe ut 8000 tonn CO2 pr år. For bedrift A koster det bare 80 kr å kutte pr tonn. Mens det koster bedrift B 100kr. Da kan bedrift B betale bedrift A for å gjøre kuttene for seg. Dette er et opplegg som fører til klimakutt. Problemet er at de billigste kuttene bli tatt først og man sitter igjen med dyre klimakutt til slutt, noe som kan gjøre at man mister viljen til å jobbe videre.

Til slutt er det kvoter for privatpersoner. Her kjøper man kvoter, og pengen skal gå til klimaprosjekter i u-land. Dette er prosjekter som kunne ha vært bra, problemet er at man ikke har noen garanti for at pengen blir brukt. Jeg er sikker på at mye av pengen går rett i lommen på privatpersoner.

Jeg mener at hele prinsippet med klimakvoter er tragisk. Vi som er et av verdens rikeste land bør ta ansvar og ta kutte hjemme. Andre land som trenger kvotene mye mer enn oss skal ikke måtte bøte for at vi skal ha en høy levestandar hvor vi slipper ut mengder av klimagassutslipp. Norge bør, i tillegg til å ta store kutt hjemme, investere penger i u-land med prosjekter som fører til klimakutt og hjelper landene å utvikle seg til klimanøytrale i-land.

En perle som må bevares!

Vibrandsøy er en perle rett utenfor Haugesund. En oase kun et steinkast fra sentrum. Det blir flittig brukt av mennesker i alle aldre som bader, folk som padler kajakk og mange andre som vil ha en pause fra hverdagen. Det er som tiden ikke går når man ligger å slapper av i gresset der ute, nyter den første sommerpilsen og kjenner på den friske luften. Men det ser ut som alt dette var for godt til å vare. Nå er øyen lagt ut for salg, og det er utallige planer om å bygge ut hotell, leiligheter eller andre store inngrep som vil ødelegge idyllen.

Mitt håp er at eiendommen blir kjøpt opp og vernet. Kanskje kan de også åpne et lite kunstgalleri i ett av de gamle husene. Som vil være til inspirasjon for alle kunstnerne som det sprudler av i området.

 

 

 

Disse store bygningene  har stått og forfalt, kan pusses opp og brukes av barn og unge til forskjellige fritidsaktiviteter eller forskere som vil utforske øyas sprudlende fugleliv.

En utrydningstruet fugl som heter åkerrikse har slått seg ned på Vibrandsøy og kommer mest sansynlig til å dø ut hvis det foretas noen store utbygninger. Det er helt latterlig at man må utrydde fuglearter og ødelegge vakker natur, bare fordi noen ønsker å bosette seg eller ha et sommerhus på denne øyen som brukes av folk flest.

Haugalandspakken

Haugalandet er et område i utvikling, noe som er bra. Vi trenger flere småsamfunn for å oppretholde lokalproduksjon. Men på grunn av denne utviklingen er det planlagt en god del veiprosjekter. Dette er et blindspor som man ikke kommer noen vei med. Vi må; mens vi enda har sjangsen satse på alternative løsninger som foreksempel bybane og bedre busstilbud. Vi må satse på det som har en fremtid.

Menneskene har alltid prøvd og feilet, nå holder vi på å feile igjen. Når skal vi ta lærdom og satse på fremtiden

Det finnes alternativer til forurensende vei, en av dem er å bedre busstilbudet, slik at bussen går ofte, er punktlig og ikke koster mer enn hvis man hadde kjørt bil den samme strekningen. Busstoppene må rustes opp, og det må være informasjon på hvert busstopp om når bussen kommer, og om den er forsinket. Min konklusjon er at ingen gidder å ta bussen når den er mye forsinket, er dyr og rutene er et eneste kaos. Derfor mener jeg at det er politikernes ansvar å legge opp til at mannen i gata kan være miljøvennlig.

Men så kommer spørsmået: hvorfor er busstulbudet så dårlig i Haugesund? Det er fordi de som har lagt opp rutene sitter i Stavanger. Der ble busstilbudet lagt opp slik at bussene går i sirkler, noe som fungerer veldig bra. Alle som har sett et kart over Haugalandet ser at dette ikke fungerer der. Området er langstrakt med Skudeneshavn i den ene enden og Sveio i den andre. Så har man i tillegg noen avstikker opp til Raglamyr, Brakahaug og Amanda. Bussen fra sentrum til Amanda tar nå 20 min, og er du uheldig ender du opp på en rute som bruker nesten en time. Dette er ikke slik det skal være, men hvem har skylden? Kolumbus har fått mye kritikk og Veolia og fylkeskommunen har gått fra det nesten gratis. Det er fordi de fleste tror Kolumbus er et privat selskap og Veolia styrt av fylkeskommunen. Dette er feil, Kolumbus er statlig og veolia privat. Noe som har sendt all kritikken til feil folk.

Det har vært mye debatt rundt Karmsundsgaten i Haugesund, her er svaret enkelt. Bygg en midtrabatt, og man vil unngå front mot front kolisjoner, og at folk blir påkjørt når de løper over veien, av den enkle grunn at man ikke kan løpe over veien. Busstilbudet må også utbedres kraftig for å få vekk kaoset fra rushtrafikken, en mulighet er å tilby gratis buss i rushtiden noe Petter Steen jr. lovet under lokalvalget, men ikke har blitt gjennomført.

 

 

 

 

Atomkraft! En løsning eller et helvette?

Thorium blåste nytt liv i debatten om atomkraft, men ble erklært død igjen på grunn av en ny rapport fra statens strålevern. Men hva er forskjellen mellom thorium og for eksempel uran, er thorium bedre? Jeg mener begge deler er like uaktuelt i Norge og i resten av verden.

 

Får vell begynne med litt fakta:

 

·      Det produseres 12 000 tonn med høyradioaktivt avfall hver dag som må skjermes fra omgivelsene i over 100 000 år.

·      I løpet av et år produserer en atomreaktor nok plutonium til å produsere 30 atombomber.

·      Det finnes ikke ”snill” atomkraft. Forskjellene mellom uran og thorium er små i følge en ny rapport fra statens strålevern.

·      Radioaktivt avfall må først avkjøles i et basseng i ca 1 år, deretter lagres.

·      Radioaktivt avfall holder seg radioaktiv i 100 000 år.

·      Atomkraft har ingen utslipp av CO2

·      439 reaktorer står for 6% av verdens energiproduksjon

·      Byggetiden til en atomreaktor er ca 10 år

·      31 land har atomkraft

·      Innen 2050 vil all atomkraft bli foreldret på grunn av en levetid på 30-40 år

 

USA brukte alene i perioden 1948 til 1998 74 mrd dollar i subsidier til atomkraft. EU har gjennom Euratom-traktaten brukt 3 mrd euro for tilrettelegging av atomkraft. Men det er ikke alt, operatørene er økonomisk beskyttet mot ulykker. De betaler en liten egenandel, mens staten og skattebetalerne betaler kostnaddene. Utrolig mange eksempler viser at atomkraft er dyrt. Ta for eksempel USA hvor 75% av reaktorene har til sammen gått over budsjettet med 100 mrd dollar(200% av det opprinnelige budsjettet). Flere og flere prosjekter sprenger budsjettene og bruker milliarder av skattebetalernes penger som kunne blitt brukt på alternative energikilder.

 

Verdens atomreaktorer har frem til i dag produsert ca 270 000 tonn høyradioaktivt avfall som nå lagres i store lagre langt under bakken, og fortsatt kommer til å være radioaktiv i ca 100 000 år. Etter 50 års bruk av atomkraft, og uttalige milliarder sløst bort på forskning som ikke har gitt videre resultater har vi fortsatt ikke funnet en sikker måte å håndtere høy- radioaktivt avfall. Da er det på tide å spør hvorfor vi heller ikke satser på fornybare energikilder som har hatt store resultater de siste årene uten gigantiske pengesummer til forskning.

 

For å finne svaret på dette googlet jeg på den tidligere atomvåpen og masseødleggelsesvåpenjegeren Hans Blix, som er kjent som leder av FNs våpeninspektører i Irak og tidligere utenriksminister i Sverige. Han er en sterk thorium tilhenger og mener det er løsningen på klimaproblemet. Blix uttalte til teknisk ukeblad at Norge bør overveie hvordan de skal løse sine energibehov i framtiden, og at drivhuseffekten ikke kan reduseres uten bruk av kjernekraft. Dette begrunner han i at thorium inneholder lite uran, kun 10-15 % noe som resulterer i 80% mindre plutonium med bruk av vanlig uran. Han påpeker også at man nesten umulig kan utnytte avfallet fra thorium til våpenproduksjon. Her er svaret enkelt: atomkraft står kun for 6% av verdens energiproduksjon og kan derfor byttes ut til fornybare energikilder etter hvert som de blir utdatert. Når det gjelder thorium vil det i en reaktor være behov for ¼ uran eller plutonium for å holde reaktoren i gang. Det er fordi man trenger uran eller plutonium for å holde prosessene i reaktoren i gang.

 

Englands statsminister Gordon Brown vil ha 100 nye atomkraftverk innen 2050 på verdensbasis. Her er det et regnskap som ikke går opp. 100 nye reaktorer vil kreve:

·      18 nye brenselsanlegg

·      10 nye avfallslager som skal være på størrelse med USAs eneste. Det skal behandle 713 000 tonn radioaktivt avfall.

·      Verdens eneste produsent av stålinnsetning til reaktorene har en produksjon på 4 stk pr år.

 

I tidsperioden 1975 – 2007 har Norge brukt nesten 325 milliarder mer på atomforskning enn på fornybar energi. Når man ser på resultatene ser man tydelig at forskningen på fornybar energi har fått mye større resultater en atomkraft, og at det er bedre å slutte å forske på atomkraft, å heller bruke pengene på mer forskning og utbygging av fornybar energi.

Den største forekomsten av thorium i Norge finner man i Fensfeltet i Telemark. Men ny forskning viser at dette er vanskelig og kostbart å utvinne, noe som gjør at hvis Norge bestemmer seg for å satse på thoriumbasert atomkraft må man importere thorium. Skal man bruke thorium i en reaktor trenger man uran eller plutonium for å omdanne thoriumet til uran for å starte reaktoren.

Min konklusjon er at atomkraft, uansett om det er thorium, eller uranbasert er en uaktuell måte å produsere energi på. Som det har blitt sagt mange ganger før: ”man løser ikke et miljøproblem med å starte et annet”.

 

 

Hva skjer med vannkraften?

Nesten all energien som produseres i Norge I dag kommer fra vannkraft, noe som er strålende for miljøet. Men det som er viktig å huske på er at mesteparten av de store utbyggingene skjedde på 50 tallet og frem til 1999.

Norge holder på å miste mye av den kompetansen vi en gang hadde på vannkraft. Dette på grunn av at de fleste som var med på den store vannkraftutbyggingen på 50-70 tallet er pensjonert. Det har regelmessig blitt utdannet nye vannkraftingeniører, men på langt nær mange nok.

Selv om det ikke går fremmover på denne fronten i Norge foregår det en omfattende utbygging av vannkraft i Asia, Sør- Amerika og Afrika. Her ventes det at den samlede produksjonen av vannkraft vil dobles til nesten 6000 TWh før 2020. Her kommer Norge inn. Klarer vi å bevare den kompetansen vi har på vannkraft i dag, har vi mulighet til å eksportere utstyr og tjenester, men det kan vi bare hvis den kompetansen vi har opprettholdes.

Det er i dag billigere å bygge nye vannkraftverk, enn å ruste opp de gamle. Rett og slett fordi det å stoppe et vannkraftverk kan være veldig kostbart. Det mest lønnsomme vil være å bygge ut nye parallelle kraftverk, slik at man slipper å stanse de gamle under utbyggingen. Med en ombygging av denne typen øker man effektiviteten og får mer strøm ut av energien.

Men alt er ikke fryd og gammen med vannkraft. De fleste vassdragene er allerede utbygd, og jeg synes det er viktig å få frem at jeg er imot en mulig utbygging av mer vannkraft i Norge. Det jeg støtter er en opprustning, og bevaring av kompetanse fra tidligere utbygninger. En utbyggning av små og mini-kraftverk er en annen sak. De har minimale konsekvenser på miljøet, og kan utgjøre en større forskjell i kraftmarkedet.

Statsbudsjettet

Regjeringen profilerer med at statsbudsjetter et et budsjett hvor jernbane og miljø er vinnere. Er de virkelig det, eller er det bare et godt forsøk?

Regjeringen gir 1,3 milliarder mer til jernbane, hvor kun 850 millioner går til investeringer. Vi ser en stadig økning i veitrafikken, og har derfor et stort behov for en massiv utbygging av jernbane i Norge. Dette er den første regjeringen som gir en større økning i investeringsmidler til jernbane enn vei. Jeg håper derfor at dette kan bli begynnelsen på en mer miljøvennlig fase i Norges biltrafikkhistorie.

Når alt kommer til det hele er det en del bra ting i statsbudsjettet, men man kommer ikke bort fra at regjeringen øker bevilgningene til seismikkskyting for å lete etter olje med 200 millioner kr, en økning på over 40% fra i fjor. Det kommer nok et eget innlegg om seismikkskyting, men skal likevel forklare kort hva det er. Hele meningen er å finne olje og gass. Dette gjør man ved å sende kraftige gjentatt lydbølger mot havbunnen for å kartlegge de geologiske forholdene under havbunnen. Bi-effektene av seismikkskyting er mange, et eksempel er for eksempel en rapport fra havforskningsinstituttet fra 2008 som viser at fiskerifangstene gikk ned med mellom 50- og 70% i områder hvor det brukes seismikkskyting. Nedgangen ble registrert hele 33 km fra området.

Regjeringen reduserer bevilgningene til fornybar energi med 25 millioner fra i fjor. Dette er tragisk; er det noe Norge trenger så er det utbygging av fornybar energi. Det ligger nå mange søkte vindparker inne hos NVE, mens en god del har fått konsesjon men ikke blir bygget ut siden støtteordningene ikke er gode nok. Vannkraften holder på å bli utdatert og trenger et løft for å videreføre den kompetansen vi har men holder på å miste. Men vi kan trøste oss med at regjeringen bevilger 300 millioner til forskning på fornybar energi og CO2-håndtering.

Her ble det litt mye negativ kritikk, så her kommer en av de store vinnerne, nemlig belånningsordningen for bedre kollektivtransport. Dette er en ordning hvor de 9 største byene får mulighet til å søke om en del penger som er øremerkede til tiltak for å bedre kollektivtrafikk og redusere bilbruk i byene. Hele økningen er satt av til bindende avtaler med byer som ønsker å søke. Hele økningen er på 167,1 millioner og er nå økt til 323,4 millioner mot 161,7 millioner i 2008.

Rens gasskraftverket på Kårstø

Mitt første politiske innlegg vil jeg dedikere til en sak om har opptatt mye av min tid de siste ukene, nemlig rensing av gasskraftverket på Kårstø.

I Soria Moria erklæringen satte regjeringen et mål om å rense Kårstø innen 2009. Men på grunn av regjeringens impotens når det gjelder å få gjort noe som koster penger, vil det først være mulig å rense anlegget i 2011-2012. Det er helt uakseptabelt at regjeringen bryter det viktigste miljøløftet.

Erik Solheim sa til Bergens Tidende at ”Vi kan ikke bygge renseanlegg til et gasskraftverk som ikke er i bruk. Kårstø-kraftverket er en skandale”. Detter er uakseptabelt, det forurensende gasskraftverket på Kårstø må renses selv om det ikke er i drift pr. i dag. Når gassprisene og strømprisene endres vil gasskraftverket slippe ut store menger CO2 , og øke Norges klimagassutslipp

På grunn av lave strømpriser og høye gasspriser har gasskraftverket kun produsert strøm i en liten periode etter at det startet opp i fjor. Dette er grunnen til at Erik Solheim mener det er veldig vanskelig å rense når det ikke er utslipp. Det er kunnskapløst av Solheim å si at det ikke er noen utslipp. Gasskraftverket kommer til å starte opp igjen når vilkårene endrer seg. I tillegg står gassterminalen til Gasco rett ved siden av, som i fjor slapp ut 1.1 millioner tonn CO2.

Ifølge klimaforliket på Stortinget skal Norge bli klimanøytralt innen 2030. For å oppnå dette må det gjennomføres en rekke tiltak, blant annet rensing av store punktutslipp. Siden denne regjeringen tok over har norske utslipp økt med 1,2 millioner tonn, og økte i 2007 til en historisk topp. Jeg forventer at Erik Solheim og resten av regjeringen får opp farten og renser gasskraftverket slik de lovet.

Mitt første innlegg :)

Nå har jeg laget meg en blogg, trodde aldri jeg kom til å gjøre det. I tillegg til arbeidet i NU, så er nok denne bloggen en av to ting som kommer til å oppta tiden min den neste måneden. Den andre tingen er at jeg har bestemt meg for å være tørrlagt i en måned. Det er fordi jeg i det siste når jeg inntatt alkohol bare blir dårlig, selv når det bare er snakk om små mengder. Jeg håper at denne måneden kan hjelpe meg å få et normalt forhold til alkohol igjen.